Grensejusteringar - informasjon til innbyggjarane

Nordsida av Lysefjorden blir grensejustert frå 01.01.20 og tilhøyrer frå denne datoen Strand kommune. Dette betyr at dei òg går over frå Forsand sokn til Jørpeland sokn.

Nordsida av Lysefjorden har sidan kyrkja blei bygd i 1854 høyrt til Forsand kyrkje og sokna til kyrkjegarden her. Mange stiller spørsmål om korleis dette blir etter grensejusteringa. Saka er todelt.

1.    Forsand kyrkjegard
2.    Forsand kyrkje

Forsand kyrkjegard
Strand fellesråd ønskjer å legga til rette for at dei som ønskjer gravlegging på Forsand, skal få det gratis, sjølv om dei formelt sett høyrer til Strand kommune.

Forsand sokn
Medlemmar av kyrkja kan søkja dispensasjon for soknegrensene for 4 år om gongen. Søknad om å framleis høyra til i Forsand sokn kan sendast kyrkjekontoret@forsand.kommune.no eller Forsand sokn, Fossanvegen 380, 4110 Forsand. Søknaden blir sendt vidare til biskopen for godkjenning. Dispensasjonen blir gitt for 4 år om gongen. Skjema for dette finn du her:

Skjema for å søkja dispensasjon

Har du born under 15 år det skal søkjast dispensasjon for må foreldre/føresette skriva under. Dispensasjon gir fullt medlemskap i soknet. Det betyr at ein ikkje treng betala for kyrkjelege handlingar som vigsel og gravferd. Ein vil òg få invitasjonar til kyrkjelyden sitt trusopplæringsarbeid, diakoniarbeid osv. Det inneber òg stemmerett ved soknerådsvalet og at ein er valbar til soknerådet. Ein vil presisera at uansett om ein vel å søkja dispensasjon eller ikkje er ein framleis velkommen til gudstenester i Forsand kyrkja.

Ta kontakt med kyrkjekontoret på Forsand eller Jørpeland for nærare informasjon.

 

Siv Fossan     Trond Hjorteland    
Kyrkjeverge Forsand    Kyrkjeverge Strand    

 

 

Utdrag fra valghåndbok for kirkevalget 2019

3.1.2 Stemmerett i annet sokn enn bostedssoknet
Ingen kan ha stemmerett i mer enn ett sokn. Hovedregelen etter kirkeloven er at stemmeretten følger av hvor vedkommende person er bosatt, jf. kirkeloven § 4 første ledd. Kirkeloven § 4 annet ledd gir imidlertid anledning til å søke biskopen om å flytte stemmeretten til et annet sokn enn bostedssoknet for et begrenset tidsrom. Det må foreligge særlige grunner for at biskopen skal kunne gi samtykke til slik flytting. Søknad må sendes fra menighetsrådet i det soknet stemmeretten skal flyttes til. Biskopen behandler søknaden og sender svar til menighetsrådet som har sendt søknad, med kopi til Kirkerådet. Menighetsrådet underretter vedkommende person om flytting av stemmeretten er innvilget. Vedkommende vil ved innvilget søknad både få stemmerett og være valgbar i det nye soknet. Vedkommende føres inn i manntallet i soknet stemmeretten flyttes til, og melding sendes til bostedssoknet om at vedkommende skal strykes i manntallet der.

Slike særlige tilfelle kan for eksempel være personer som for en begrenset periode bor i soknet overføringen av stemmerett gjøres til. Dette kan bl.a. gjelde studenter og skoleungdom som for en periode oppholder seg i et annet sokn enn der de er registrert som bosatt. Denne bestemmelsen åpner også for at en person som er valgt inn i menighetsrådet og som i løpet av valgperioden flytter ut av soknet til et nabosokn, kan fortsette i menighetsrådet dersom menighetsrådet søker om det og biskopen samtykker. Videre åpner denne bestemmelsen for at biskopen kan samtykke til at et medlem som er villig til å stå på et listeforslag til valg av menighetsråd i et annet sokn enn der vedkommende er registrert bosatt, kan få tillatelse til det dersom menighetsrådet søker om det. Dette vil særlig gjelde på steder der det kan være vanskelig å få tilstrekkelig med kandidater til å stille til valg. Disse søknadene bør være behandlet av biskopen innen utløpet av fristen for avlevering av listeforslag, 30. april 2019. Slike søknader må derfor sendes inn i god tid. Denne fristen er imidlertid ikke til hinder for at biskopen kan behandle søknader også senere. Denne bestemmelsen kan også anvendes for eldre medlemmer som gjennom et langt liv har tilhørt et sokn, men som flytter på institusjon utenfor dette soknet. Dersom de ønsker det, bør slike medlemmer kunne få stemme i den menigheten de har et forhold til, altså der de tidligere var bosatt. Også i disse tilfellene vil det være menighetsrådet som søker biskopen om samtykke.

Tidligere anså man prest i kirkelig stilling og dennes ektefelle samt klokker i fast stilling som bosatt i det sokn hvor vedkommende var tilsatt. Denne bestemmelsen ble ikke videreført i kirkeloven av 1996. Dette medfører at alle tilsatte må stemme i det soknet de er bosatt. I særlige tilfelle vil biskopen likevel kunne innvilge søknader om dette. Det er ikke noen generell åpning for at et medlem som er engasjert i en annen menighet enn der vedkommende er registrert bosatt, kan gis stemmerett i annen menighet. Tolkningen av for et begrenset tidsrom har i hovedsak vært knyttet til en valgperiode. Ønsker vedkommende fortsatt å flytte stemmeretten sin, må det søkes biskopen på nytt for en ny periode.

Etter kirkeloven § 6 tredje ledd fremgår det at kirkelig valgbarhet er knyttet til kirkelig stemmerett. Det innebærer at for å kunne velges, må man ha stemmerett i soknet på selve valgdagen. Dette har en parallell i valgloven og er en videreføring av rettstilstanden fra kirkeordningsloven av 1953.

Ingen kan ha stemmerett i mer enn ett sokn. Det innebærer at idet biskopen gir samtykke til overføring av stemmerett og dermed valgbarhet, vil vedkommende tape valgbarheten sin i det opprinnelige soknet eller bispedømmet, jf. kirkeloven § 7 første ledd, jf. § 23 åttende ledd. Det vil derfor ikke være mulig å sitte i menighetsråd ut perioden og samtidig stille til valg på nytt for et annet sokn. I biskopens vedtak bør det fremgå hvilket sokn stemmeretten overføres fra og til og for hvilken tidsperiode personen gis stemmerett i annet sokn enn vedkommende bor i, med både start- og sluttdato. Det er hvor en har stemmerett på valgdagen som er avgjørende for både valgbarhet og stemmerett. Dersom en person som for eksempel sitter i menighetsråd i et annet sokn enn det vedkommende bor i, ønsker å velges inn i menighetsrådet på bostedet ved kirkevalget i 2019, må overføringen av stemmerett avsluttes senest dagen før valget. Da vil vedkommende i utgangspunktet ikke stå i manntallet for soknet, men han/hun kan senest på valgdagen kreve at manntallet rettes med biskopens vedtak som dokumentasjon, jf. punkt 3.1.7 og kirkevalgreglene § 2–12. Kirkerådet presiserer at biskopens myndighet til å gi samtykke etter kirkeloven § 4 annet ledd gjelder generelt og ikke bare i tilknytning til kirkevalget. I praksis blir det behandlet flest søknader om overføring av stemmerett i forbindelse med kirkevalget.